søndag 10. februar 2019

Blodtørstig - eller øye for øye, tann for tann

Torsdag morgen dro jeg til Kleiva og der var fuglematen forsvunnet - igjen. Sammen med alle eplene som hang i løeveggen og alle eplene som jeg hadde hengt som julekuler på den vesle grana.

Flere poteavtrykk på veggen var det og kommet

Og nå ble jeg sikker på hvem tyven er

Ikke en småfugl å se hele helga, bare noen fjær, han har nok spist dem og

Freia blir helt gal av lukta og har løpt og løpt inn og ut av løa og fjoset og rundt og rundt for den holder seg åpenbart under golvet i løa

Hadde det bare gått an å skremme den bort, men den lar seg tydeligvis ikke skremme av den ville hunden vår, engang, så nå tar vi mer drastiske virkemidler i bruk

I går kom snille naboen med ei felle som vi lada med en klut innsmurt med honning. Høres ikke særlig fryktinngytende ut å bruke honning på en klut, men honningfeller skal man ikke kimse av

Nå er det bare å vente og krysse fingrene, det har pleid å hende noe et par døgn etter avreise




Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...