fredag 6. januar 2017

Er det spøkelser på Kleiva?

Vi lurer, Freia (hunden) er sikker


Jeg har aldri kjent noe ubehag inne i huset på Kleiva, hverken da jeg var barn, eller seinere, men helt til jeg var 20 år måtte far følge meg ut på do, tihihi.

Vi har do bak løa, flott utedo. Toseter. Men vi må altså ut, ned trappa, over tunet og rundt løa. Og det er langt å gå. Føles som 100 meter. Og så er det ofte bekmørkt. Og veldig skummelt.

I dagslys er det vel knapt 20 meter, tihihi

Ganske snodig å være så redd egentlig, for det er minimalt med folk og hvertfall ingen (farlige) dyr som går forbi i løpet av et år.. Lite tråkk på dagtid. Og hvem orker vel å snuble rundt der i bekmørknå?

Jeg prøvde å finne kjellå uten lys i desember, det var umuligt.

Og det er ingen skumle på Kleiva hverken dag eller natt

Så hvor kommer den store frykten for mørknå fra?

Jaja, det var før, så nok om det. 

Freia, hunden vår, som riktig nok er redd alt, er jo selvsagt også HUSredd. Når vi kommer til Kleiva setter hu seg midt på tunet og "mokker". Hu vil ikke inn.

Det har vært slik siden hu var valp. Da hu var 1 år gammel skulle Rune og jeg til Kleiva alene for første gang uten at mor og far var der.

Mor og far hadde fått bygget altan sommeren 2007. Fars helse var begynt å skrante og han var bekymret for at det manglet fundament under stenderen i det ytre hjørnet så det skulle vi inn for å støpe.

Det var en stille og fin kveld. Vi parkerte ved Leirsteidn som vanlig og hadde på oss hodelykter for det var blitt mørkt

Oppe på Kleiva ville ikke Freia inn, hu hadde allerede vært her mange ganger.. Valpestreker! Vi prøvde å lokke med godteri og mat, men ingenting nytta

Vi fyrte i ogn, tente alle lamper - det var ikke så mange, lette i skuffer og skap etter stearinlys og fant et enslig grønt stearinlys i en hvit porselensstake.

Og så bar vi Freia inn. 

Jeg sa til Rune "dette er bare noe man gjør ved helt spesielle anledninger" med hentydning til stearinlyset, mor og far brant aldri stearinlys. Vi slo på TVen og satte oss for å spise kveldsmat og så tente vi stearinlyset.

En perfekt første kveld alene på Kleiva. Spennande det. Med rød vin i de runde glassa!

Ei merkelig spenning rundt oss, men det var vel noe med oss da. Førstereis aleine på Kleiva og alt.

"Svooosj", sa det.



Og så ble stearinlyset blåst ut.

"Ka va det?" spurte Rune.

Ja hva var det?

Freia knurret.

Lyset ble blåst ut!! Det var vindstille ute. Freia lå i stolen ved vinduet, Rune satt i stolen ved ogn og eg satt i soffan. Stearinlyset sto midt på bordet. 


Svossj - noe blåste ut lyset. Det var ingen av oss, banna bein

Det har skjedd mye rart i åra etterpå. Vi overtok jo ansvaret for Kleiva i 2008 og sier bare "jaja" hver gang noe endrer seg, vi tar bilder og noterer oss hva som skjer og skylder på dårlig husk når døra vi låste plutselig er ulåst

Huset er blitt nytt fra nederst til øverst de siste 2 åra 

Men det er fortsatt noe i huset på Kleiva som Freia ikke syns er greit.

Vi lurer på hva?

6 kommentarer:

Maria - Min oldemors hus sa...

Du vet, mer mellom himmel og jord osv. (",) Vi hadde noen ganske pussige opplevelser her da vi pussa opp badet. Når det ikke pågår noe spesielt i huset er det stille. Pussig, vi har heller ingen gode forklaringer på det som skjedde.

Elisabeth sa...

Så spennende, Maria.
Nå ble jeg fryktelig nysgjerrig!

Ingvild sa...

Så spennande å lese! jau, hadde noko i gamlehuset eg også, men lite no :-) Lurar på kva meir som har skjedd i huset dykkar?? ;-)

Elisabeth sa...

Mange historier i gamle hus!

Me skal pusle sammen en blogg snart.

Inge Möller-Eggerstorf sa...

Hei Elisabeth,
disse er sikkert lite vennlig spøkelse.
😇

Elisabeth sa...

Ja jeg tror også dette er et vennlig spøkelse, Inge
:-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...