NÅ vet jeg alt om Tinka!

I går, da jeg var i "fars lille hage", kom det plutselig en hyggelig mann mot meg og sa
"Jeg kjenner den hunden der. Hu forsvant fra oss for 2 år siden."
Jeg har vel tenkt at denne dagen ville komme og gikk litt i forsvar og sa, "Er du sikker på at det er den hunden?" "Ja" svarte han "det finnes ingen som henne".

Det var jeg jo enig med ham i, men gjorde ham oppmerksom på at det faktisk er 3 og et halvt år siden hu forsvant, "for det er så lenge siden hu dukket opp hos oss"
"Åja", sa mannen, "det stemmer vel det, årene går jo så fort"
"Hu pleide å stikke av når hu hadde løpetid, hu gikk jo alltid løs" fortsatte han.
"Hvor bor dere?" spurte jeg og det fortalte han.

Jeg fikk bekreftet at hu var ei "garabikkje", altså fra gård, men han var en ung mann, ikke en gammel, som jeg forestilte meg, bare ett år yngre enn meg ;)

Jeg fortalte at jeg var hjemme den dagen hu kom, fordi min far døde dagen før, og at hu kom sammen med en hannhund vi trodde var naboens hannhund og at det var derfor jeg og naboen min, Trine, stoppte dem.

Tinka elsker matmor - matmor elsker Tinka
BASTA

Og han fikk høre hele historien han og: Hannhunden ble hentet av eier, men Politiet hadde ingen savnetmelding på henne, og vi kunne jo ikke ta oss av henne med dødsfall i familien og alt, men hu fikk mat og vann og kjærlighet i noen timer og jeg ble jo dødsforelska i den skitne, sultne, vanstelte hunden, med tover i pelsen og klumper i huden som var så vonde at hu skreik når jeg tok på dem.. Huff..

Politiet ville vi skulle beholde henne et døgn, i tilfelle eier meldte seg, men jeg sa vi ikke kunne det.. Så Politiet sendte Falken og de kom og henta henne.

Jeg tok bilde av henne og viste til alle hundeeiere jeg traff på tur for å høre om noen av dem hadde sett henne før og visste hvor hun bodde. Men ingen visste noe.. Og så ble hun utlyst i Stavanger Aftenblad av Politiet som "Funnet", og etter 1 uke hos Falken ble hun sendt videre til Gausel Fritidsgård og var der i 2 uker.. Og at jeg jevnlig hadde kontakt med dem for å høre om eier hadde meldt seg.. For jeg var jo så redd at hu sko havne i "kverna"..

Dette er bildet jeg tok 13. april 2010

"Hvorfor lette dere ikke etter henne" spurte jeg, men det hadde han jo allerede svart på, "hu pleide jo å komme hjem etter noen dager"
"Hvis dere hadde sluppet henne så hadde hun sikkert kommet hjem igjen sa han"
"Ja, antakelig" svarte jeg, "men hu var så sliten og skitten og sulten så jeg tenkte hu hadde vært på selvstyr lenge og at det var lenge siden noen hadde brydd seg om henne, så derfor tok jeg meg av henne" han forsto det.

"Og da jeg kom til dyrlegen med henne viste det seg at hu var full av kreft" sa jeg og fortalte om operasjonene

"Jeg ser hu har det godt" sa han "og er glad for at hu lever, kan jeg ta et bilde av henne?" "Ja klart du kan det", sa jeg. "Ja, for det var sønnen min som fikk henne til 2 årsdagen sin" fortsatte han "og han hadde blitt glad for å se henne". "Hvor gammel er han?" spurte jeg..

"Har dere hund nå" spurte jeg, "Nei" sa han, "Vi skal aldri ha hund igjen", da tenkte jeg at de egentlig ikke brydde seg så veldig om henne, men det kunne jeg jo ikke si..

"Vi som er fra gård har jo et litt annet syn på dyr og liv og død" sa han, "når hu ikkje kom tebake så tenkte me hu va død" sa han.

"Har hu hatt valper?" spurte jeg "Nei, hu var drektig en gang, men da fikk hu i seg noe rottegift hos naboen og mista kullet, hu holdt forresten på å stryke med sjøl og" sa han.

Tinka hadde i 9,5 år et annet typisk navn for garabikkjer og ble født sommeren 2000, men nå heter hu Tinka og det skal hu fortsette å hete! Han visste ikke noe om hva hu er blanding av, selv om han kjente til både moren og faren, men han sa de var glade for at hu hadde arva mora sitt gemytt for Tinkas far var visst  'sinnesgalen'

Tinka reagerte på ex-matfar som hu gjør med alle andre folk hu treffer, hu logra og snuste litt og gikk og la seg et stykke unna.. Det var en hyggelig og grei mann, men Tinka hadde åpenbart ikke hatt noe forhold til ham..

Vi utveksla kontaktinformasjon og kanskje vi møtes igjen.. Det er ikke så mange kilometer mellom oss viste det seg..

Den som lever får se :)

Matmor elske Tinka - Tinka elske matmor
BANNA BEIN

Fotnote: Tinka går for det meste løs her hjemme også, så hvis hu hadde følt suget etter å dra tilbake, så hadde hu nok dratt for lenge siden..