Det var nydelig flyvær og turen videre fra Gardermoen gikk også fint, alle fly var rute.
Da vi kom til München måtte vi orientere oss litt om reisen videre. Det ble t-bane til sentrum og tog videre til Augsburg og vi kunne plusse på 2 timer på reisetiden
Augsburg har ca 240 tusen innbyggere, og er altså dbl så stor som Stavanger målt i innbyggere, men er altså en småby i tysk målestokk
Vi labba litt rundt i området ved stasjonen for hotellet skulle ligge i nærheten.. Men jeg var i ferd med å gå tom for krutt så vi endte med å ta drosje til hotellet, en tur på rundt 5 minutt med en drosjesjåfør som ble sur da han fant ut hvor vi skulle (pga kort tur) og når jeg ville betale med kort ble han jo helt oppgitt over hvor teite folk han måtte ha med i bilen. Alle drosjer betales med gelt sa han. "Det har vi ikke, bare kort". Kortet mitt virket til alt overmål ikke i betalingsterminalen hans heller, så det ble nokså dårlig stemning, hahaha. Rune sitt virket heldigvis
Hotellet hadde fått gode omtaler i Hotels.com og det var et bra hotel, store moderne rom og bad og diger deilig seng og balkong.
Det ble en hvil og studering av bykart og så fant vi ut at vi måtte prøve å finne veien til BCA klinikken. Konsultasjonen var kl 11 dagen etter.
Det var enkelt å finne og etter 15 min var vi der. Det var et følelsesmessig sterkt øyeblikk å stå foran "redningen" så det kom noen tårer gitt.. Det var åpent så jeg måtte inn for å ta bilde også. Fine lokaler og ikkeno snusk. Alle bygårdene i området var nyoppusset
Vi dro tilbake til hotellet og gikk i restauranten og bestilte middag. Veldig god mat! Og søt presentasjon med de små "fritteringskurvene" til "påmfrien"
Og så kom vi i prat med noen hockeyspillere. Det var en hel haug med sværer karer som gikk inn og ut i resepsjonsområdet med Bauer-klær (som jeg mente var hockeymerke, googlet for sikkerhetsskyld før jeg turte spørre) Profesjonelle hockeyspillere. Wolfsburg Grizzlys! Jepp. De lurte på hva i all verden vi gjorde i Augsburg!! Haha, ikke en typisk turistby, altså, men det var vi jo ikke heller.. Kjekke karer det, amerikanere, på alder med sønnen. Game night kvelden etter. Sjekket resultatet i går, de vant 4-0.. De kjente til Stavangers hockeylag Oilers, hadde noen kompiser som hadde spilt her. Liten verden
Så ble det dusj og legging kl 22.30 som vanlig, helt utslitt. Våkna halv 7 fredag morgen, spent på hva dagen ville bringe, Rune og jeg hadde blitt enige om å ligge frampå til halv ni, men det ble ikke mer søvn på denne kroppen.. Leste nettaviser, også tyske bare for å holde hodet opptatt og pulsen nede..
Så ble det frokost, hotellet hadde glutenfri mûsli og glutenfritt brød (på forespørsel), men ellers var jeg glad for de to firkantstykkene jeg tok ned hjemmefra. Fant ingen brødmat på flyplassen eller i byen(e) og flyverten på Lufthansa mellom München og Køben sa bare "I don't know" når jeg spurte om glutenfritt
Neste gang skal jeg også ta med brød og pålegg. Ja for det blir en "nestegang"
Måtte ta bilde av hotellet, det var så lite pent utenpå og vanvittig høgt (36 etasjer?) ruvet veldig. Men altså veldig bra inne
Og så sto bussen til Wolfsburg Grizzlys utenfor
På klinikken ble vi tatt i mot av ørten resepsjonister og fikk noen skjemaer jeg måtte fylle ut (hadde allerede sendt dem et 17 siders langt skjema med gradering av ulike symptomer) og så kom legen, en fin liten mann. Han var veldig opphengt i etternavnet mitt, han hadde kjent en gammel mann i Kroatia som hette Figenwald som jo er skau.. Jaja nok om det. Han anså ut i fra symptomlistene at det er meget sannsynlig at det er "noe". Ja det kjenner jo jeg da, at det er noe.. Og vi pratet en del om dette og når det begynte og blabla
Så ble jeg presentert for hva konsultasjonen og prøver kostet, det visste jeg heldigvis fra før ellers kunne det nok blitt en besvimelse allerede her!
Og så var det inn på lab for å ta prøver.
10 glass med blod. Etter 6 glass var den gode høyrearmen tom, så da ble det fomling for å finne ei god åre i venstrearmen.. Det var sykt vondt når hu stakk og av og til blir kroppslyder så ubehagelige i forbindelse med smerte så jeg holdt på å svime av da jeg hørte blodet renne ned i glasset.. Men det gikk bra, eg sto han av. Og så ble det tatt ekg
Og så var det over! En drøy time tok det. Så måtte det betales. Legekonsultasjon og blodprøver og ekg kom på drøye 25 tusen! (35 totalt inkl fly hotell tog mat taxi)
Lettet (på flere måter) og glade etter første konsultasjon. Såpass at vi tok en tur innom München og ett av julemarkedene.
Mye fint dingeldangel, men ingenting som fristet.. Og med tom lommebok, så.. haha, neida
Vi dro til flyplassen for overnatting og da vi var ute for å spise middag tok Rune dette bildet av mine to blodfattige armer og sendte til en kompis, det kompisen syns var verst var at jeg ikke hadde noe å drikke, haha
Middagen var en skuffelse, skulle serveres med salat og grønnsaker, og da det ikke lå på tallerkenen tenkte vi at det kanskje kom på egne fat. Men så var vi sultne og kelneren fløy rundt og var så bissi atte.. Da han kom for å hente to tomme fat, sa jeg at vi savnet grønnsaker (gemüse) og da sa han "was there no salad?". Det burde jo han vite som serverer.. Jaja. Så nå sier vi det hver gang vi har spist noe
Senga og dyna på flyplasshotellet var forresten laget av betong, har aldri kjent så hard seng og så tung dyne noengang.. Men det var overraskende lite støy. Hotellet lå tross alt mellom to rullebaner
Jeg har ny avtale om 5 uker. Da skal alle prøver være kommet fra lab og være ferdig analysert av lege. Da reiser jeg alene og vil prøve å få det til slik at det blir kun en overnatting.
Og da skal jeg i ny konsultasjon med lege og resultater av prøvene skal forklares og så blir det lagt en plan for behandling.
Synd det tar sånn tid å komme i gang, men de har pasienter fra alle verdenshjørner, det er vanvittig mange syke. Tok et bilde av et kart som hang i gangen på laben, antar at flaggene markerer hvorfra de har pasienter. Flest fra Europa, men også andre verdensdeler
Nå har vi vært hjemme noen dager og jeg har fått slappet av, men i dag fikk jeg en urovekkende mail fra klinikken, noen av blodprøvesvarene var kommet.. De ba meg gå å få dobbeltsjekket hos lege her i Norge
I tillegg ble jeg arbeidsløs på mandag etter forhandlingsmøte med arbeidsgivers advokat.. Det har vært krevende. Og at man har et spesielt vern mot oppsigelse når man er sykmeldt er bare bulls#!t
Så nå kan vel ting strengt tatt bare bli bedre?!! 2017 må jo bli en fantastisk opptur
Og så har vi blitt enige om at jeg svarer "sånn som på tegningen" når Rune lurer på hvordan jeg har det
God natt, nå må jeg prøve å sove