I dag er det 10 år siden jeg begynte å skrive blogg. Bloggen ble oppretta for ca 11 år siden, men det tok ei stund før jeg begynte å like å blogge. Det begynte som et forsøk på markedsføring av butikken jeg hadde, men ble mer og mer dagbok etterhvert
10 år med sorger og gleder og små glimt fra livet vårt. Om hobbyer, hunder, hus og hage og fly og båt og borreliose og sykdom og død. Fortvilelse, frustrasjon, mørke, lys, håp, humor, matglede, oppussingsglede, sinne. Alt som livet innebærer på godt og vondt
Det aller beste med bloggen er de fine kommentarene fra venner og kjente og noen ukjente. Morsomme, hyggelige og noen ganger oppbyggelige kommentarer - og flere dikt. Det er SÅ kjekt!
Men også her har det vært troll innom, f.eks legen som hengte ut meg og andre borrelioserammede på hjemmesiden sin, han kommenterte anonymt her og den kommentaren står her fortsatt, med all sin forakt og uforstand for oss syke, rystende at en lege kan synke så lavt. TV2 var på saken ei stund, men de pyste ut. Jeg gjør ikke og håper fortsatt på at han mister lisensen. Livet er imidlertid for kort til å bruke tid på slikt, det som skjer, det skjer
Jeg håper bloggerplattformen finnes om 10 år også, for jeg liker dette mediet veldig, veldig godt. Og har ingen planer om å slutte
I dag var vi på Randabergfjellet med et par hundre andre for å se seilskutene i Cutty Sark-seilasen seile ut fra Stavanger
Etappestart er utsatt til i morgen kl 17, så den ser vi fra altanen hjemme