siden far døde
De 2 første årene gråt jeg en liten skvett hver dag, ofte i bilen, på vei hjem fra jobb.. At det skulle bli så vondt så lenge ante jeg ikke. Jeg var veldig knytta til far, det var hans meninger som betydde noe for meg. Han var hel ved
Jeg gråter ikke lenger og tenker nok ikke på ham hver dag heller lenger, men han er ofte i tankene mine og spesielt når vi er på Kleiva. Han elsket den plassen akkurat som vi gjør.
Det var godt han fikk dø den dagen, kreften hadde spredd seg til skjelettet og han hadde mye smerter til tross for store morfindoser. Mor og jeg satt på hver vår side av sengen han lå i og holdt ham i hendene. Jeg håper han kjente at vi var der. At det var noe kjent i alt det ukjente.
I går hadde vi den første ordentlige vårdagen her og vi dro opp og plantet nytt ved gravsteinen.
Blå fine fioler til far
som alltid hadde lua på snei
Savner ham
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar