«Smakk», sier det

når ryggen får den knekken som gjør at den blir vond, altså ikke sånn litt ubehagelig vond, men helt jæsklig vond.

Torsdagen begynte så bra, smørkaffi med kjæresten, han på hjemmekontor og jeg hadde akkurat starta PCen min for å redigere noen filmer ifbm jobb, måtte en tur på do, løp ned trappa fikk gjort det jeg skulle og så «smakk» smalt det til i ryggen

Jeg krøkte meg inn på soverommet og la meg på rygg, det bruker alltid å hjelpe. Ropte opp til Rune hva som var skjedd 

Han tittet innom meg før dro ut på et oppdrag og litt etter litt følte jeg meg bedre og sto opp og lagde meg lunsj, men så da jeg skulle sette meg for å spise smalt det i ryggen igjen og heeelvedde så vondt det ble, tårene sprutet og jeg gaulte ut smertene, brukte 1 time på å oke meg fra stolen og ned på sofaen. Hver lille bevegelse utløste noen helt sinnsyk jæsklige smerter og jeg gaulte ut og det gjør jeg aldri, hvertfall ikke når jeg er aleine, kanskje når Rune er hjemme, for da er det sjangs for at det er trøst å få.. hihi

Mobilen lå på kjøkken og jeg lå på stua, og å hente den var en helt umulig oppgave

Rune kom bekymra hjem rett før fire, han hadde ringt og sendt melding og jeg svarte ikke. Han skjønte fort hvorfor. Jeg fikk han til å hente Paracet og mobilen til meg og tok to 1 g paracet og la meg ned på sofaen igjen akkompagnert av noen fæle smertegaul. Regnet med at pillene ville roe smertene slik at jeg kunne komme meg ned på do, tissatrengt må vite. Rune dro ut til hangaren for å hjelpe Harald med noe

Brukte én time på å komme meg opp i sittende stilling, fytti saaaabel så jæskla vondt, aaawwww, ryggkrampene kom og gikk som rier, sterkere og sterkere og jeg vrælte, ringte Rune og ba ham ulende om å komme hjem. Så ringte jeg legevakten og hun jeg snakket med der hørte hvor jæskla vondt jeg hadde det under riene og sendte en ambulanse for å hente meg

Det er den verste bilturen jeg har hatt, i veien vi bor har vegvesenet Norgesrekord i antall høye fartsdumper, sjåføren i ambulansen kjørte såå forsiktig, men det var et heeeelvedde, hver hump startet ryggkrampene som varte helt til neste fartshump. Fyttifyfarnihelvettesåjævligvondt

På legevakten måtte jeg flyttes fra båra over til benk og jeg gaulte sånn at det kom lege med en gang, huff så flaut å tenke på nå, fikk masse smertestillende i pilleform og håpte det ville hjelpe, måtte fryktelig tisse, ja greide jo ikke komme meg ned på do hjemme, og alle skjønte at å få meg på do var en umulig oppgave, så da foreslo de at jeg kunne prøve «bekken» sånn flat tissepotte i iskaldt metall som de plasserer under rompa. Hver minste lille bevegelse utløste disse forferdelige smertene, men samtidig var jeg så tissatrengt at jeg ville prøve. Men å greie å tisse på et bekken i liggende stilling mens én lege og to sykepleiere er i rommet, det gikk ikke særlig bra. Ba dem skru på vannkranen og forlate rommet, og da kom det ca 3 dråper.. Altså ca nok til å ha på en urinstix

Fikk ei sprøyte med smertestillende i rompa og ble liggende enda en halvtime for å se om det ville lindre smertene

Det hjalp heller ikke så da ble det besluttet at jeg måtte på ortopedisk, så da ble det flytting fra benk til båre, ny ambulansetur og med koronasituasjon så måtte jeg kjøres på båra til koronamottaket i et øsende regnvær på humpete underlag og jeg tror jeg svimte av det pga smertene.

Da vi kom inn på akuttmottaket fikk vi beskjed om at det ikke var andre pasienter på ortopedisk så de kunne kjøre meg rett dit! Fikk legetilsyn med en gang og en drøss med nye smertestillere. Som heller ikke virket. Og jeg måtte så fryktelig tisse. Kl 22 hadde jeg fått såpass med morfin at jeg greide, med hjelp av to sykepleiere, å sette meg på en dostol og fikk endelig tissa! Bekkenet ble nesten fullt 😅 

Det ble tatt og gjort masse prøver og tester og mr og omsider ble jeg kjørt opp på sengepost, fikk smertelindring gjennom natten og var bevisstløs/sovende i maaange timer. Da jeg begynte å våkne kjente jeg at jeg lå vondt, at ryggen var stiv, men turde ikke lee meg pga at jeg var livredd for de sinnsykt vonde smertene

Lå musestille og lot som jeg sov da morgenstellet begynte, livredd for at noen skulle begynne og olle med meg, huffsa

Men til slutt ble jeg «vekket» og måtte til pers. Fikk trygla meg til morfin først da

Fikk deilig keto frokost og det smakte med mat etter 24 t faste, så måtte jeg opp i prekestol og ut og gå! Steike så eg gaulte, flaut? Ja! Ein runde ut på gangen og inn på rommet. Så gaulende til sengs og hvile litt og så opp igjen - og for hver gang ble smertene mindre og mindre!

Alle prøvene var fine, men slitasjen på skivene er åpenbart verre enn før og hvis ikke strålingen ut i venstrefoten gir seg så blir det operasjon, men jeg fikk beskjed om å dra hjem

Rune henta meg kl 17, vi dro på apoteket for å hente pillecocktail og etterpå hjem for fredagstaco og tv. Jeg gikk og la meg kl 21, etter å ha sovna 7-8 ganger på soffan

I dag er formen MYE bedre, fortsatt vond og øm bagi der, de smertestillende gjør meg mer susete enn godt er, så jeg tror jeg har tatt siste dose i dag

Er kjempeglad for all den gode hjelpen jeg fikk fra alle involverte, ambulansefolka, legene, sykepleierne og alle de andre og jeg takket høflig alle sammen for at de var så gode med meg

Og jeg har troa på at jeg er på jobb igjen på mandag 👍🏻😃