Yssjå med asken etter henne har stått her siden vi fikk den, jeg har ikke orket tanken på dette, før i dag. Jeg ville ikke ha urne, Tinka var en fri sjel, elsket å være ute og derfor skal hun ikke stå på "peishylla"
Det var rart å åpne yssjå, men fint, for asken lå i en liten pose inni aviser og den var formet som et hjerte, buhuu
Jeg tok den forsiktig ut og la den på ullvottene mine
På den vesle grønne flekken utenfor trappa på Kleiva hadde hu sin favorittplass, der hadde hu kontroll på trafikk ut og inn av huset og forbipasserende på veien, der var det alltid skygge for sola og alltid godt å ligge.
Og når hu ikke var på ekornjakt så grov hu i jorda.
Den store steinen ligger oppå favoritthullet hennes, her gravde hu opp og vi gravde igjen, om att og om att, til slutt ble Rune så lei at han la steinen oppi. Den brukte hu som hodepute etterpå!
Nå ligger asken hennes her og etterpå gikk Freia å la seg - med hodet oppå steinen, en klem til sin beste venn
Takk for fine år og gode minner vakreste Tinka, vi savner deg
1 kommentar:
Bevare meg vel for en trist, men vakker skildring om å miste vennen sin 💞
Legg inn en kommentar