når jeg er i fjorden og inn til fjorden når jeg er her
Jeg kunne nok ikke bodd en plass hvor det ikke er mulig å se havet..
I "byen" bor vi så nært at vi hører det og lukter det og fra altanen ser vi det og vi ser skipene som glir forbi, danskebåten, cruisebåtene, lastebåtene og de få fiskebåtene som er igjen. Vi ser småbåtene som er ute på fine dager, for det er røft her ute og seilbåtene som trives best med vind i seila
Jeg har alltid hatt en dragning mot havet, ikke nødvendigvis for å være på det eller i det, det holder i massevis å se det, blankt å stille, eller stort og frådende, jeg må lukte det eller se det, noen ganger river lukta av tare i forråtnelse i nesen, men oftest lukter det bare hav.
I går kveld satt vi på altanen og nøt kveldssola til den gikk ned. Det var kaldt, vakkert og stille. Ingen sa noe. Vi frøs faktisk litt. Men det var så fint
Og det er så fint å være to
Rune eg ❤️ deg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar