Deilig å bli trodd

Det føles utrolig deilig å bli trodd på av leger som har mulighet til å hjelpe med tilfriskning!

Jeg er så glad og nå gleder jeg meg til å komme hjem og så er jeg spent, veldig spent på hvor raskt tilfriskningen vil skje

Auf wiedersehen, München

Nå begynner snart livet - på nytt - igjen

Dette har vært en "heisen" dag som man sier i Stavanger når det har stått på litt ekstra

Sovna ett i natt og våkna fire, vekkerklokka sto på fem. Dusj, frokost, smøre matpakker (glutenfritt kosthold er ikke så enkelt på reise) og avgårde til flyplassen kvart på seks. Kiss & Fly. Ja, Rune og Freia kjørte meg

KLM - hyggelig flyselskap, flyvende hollendere, de kan tinga sine. Frokost til alle som vil ha, enten man sitter foran eller bak gardina (ikke glutenfritt da) så litt forbedringspotensiale er det

Lite folk på flyet mellom Stavanger og Amsterdam

Flott flyvær, ikke en eneste hump der oppe i lufta

På Schipol kom det ei kråke og satte seg på winglet'en. Hu snudde seg og såg meg i øynene (føltes det som) før hu fløy avgårde, ææ bæ

Det ble ekspresstog til München og hadde bestilt hurtigtog videre, men det var kansellert viste det seg, men hyggelige togverter på hovedtogbanestasjonen hadde en alternativ løsning som gjorde at jeg kom fram bare en halv time senere enn opprinnelig plan

Tok drosje fra togstasjonen i Augsburg til Morellgata og klok av skade hadde jeg med en 10 euro seddel - drosjer i Tyskland tar ikke kort, helt utrolig steinaldersk! og det hos en bransje som hvertfall i Norge var/er gjennomsyra av underslag og diverse annen kreativ bokføring. Denne gang ble det surt fordi jeg ikke hadde 10 cent, så han måtte gi 10 kr tilbake i stedet for 9 kr og nei jeg gir ikke tips til sure drosjesjåfører

Legen fra sist sto i pasientmottaket da jeg kom og sa "Ahhhr Figenwald" da han så meg (en liten "intern" ting det der), haha, herlig fyr!

Men i dag var det konsultasjon med en kvinnelig lege, hun plapret i vei som en mitraljøse, på dårlig tysk, og da jeg ba henne ta det på engelsk, ble jeg akkurat som en utlending (!) HAHA, som blir snakket til på et språk man tror man forstår, men likevel ikke skjønner bæret av, hu sa "you understand?" jeg sa bare ja og yes og nikket. Hu snakket om mulig enda dårligere engelsk enn tysk.. jaja, vi fikk revet språkbarrieren til slutt!

Nå skal først co-infeksjonene behandles, altså alle tingene på "symptomlista" mi, lunger, ledd, nevropati i hud, muskler, knokler, strøm, øyne og alt det "der". Har fått antibiotika og andre naturmedisiner for 3 mnd. Dette ser mye ut, men det er faktisk bare halvparten av hva jeg endte opp med til slutt 8-/

Om 3 mnd skal jeg sende (!) ned nye blodprøver og når de er analysert, møte til ny konsultasjon og da enes om veien videre. Da håper legen at alle plagene på symptomlista er borte og at borreliosebakterien er blitt synlig på testene og da blir det annen skyts som skal brukes for å få has på den.

Traff mange pasienter på klinikken i dag og de kommer i alle aldre og varianter, en ung gutt var inne til første gangs konsultasjon samt en voksen dame, en ung dame hadde vært der i 3 uker og en mann som satt i rullestol, han var utrolig dårlig og hadde vært det kjempelenge og begge fikk antibiotika intravenøst. Trist :-( og trist at vi må til Tyskland for å få hjelp! Men godt at det er hjelp å få i det hele tatt her i Europa! De andre pasientene var franske og belgiske, mannen i rullestol snakket ikke så han vet jeg ikke hvor var fra. Jeg er heldig, tross alt, men hvem vet hvordan jeg hadde vært i stand om det ikke var for behandlingen på (nå nedlagte) Norsk Borreliosesenter i 2013.. 

Jeg gikk tilbake til togstasjonen, til tross for at ryggen er så vond at jeg må sette meg på alle benker og trapper og tøye litt og fyttihekkan så kaldt det er her. Minus 8! Mista den ene hansken min og.. Ligger sikkert i den sure drosjen ;-)

Og så "galna" jeg meg skikkelig! Da vi var her i desember og tidligere i dag ble togbilletter kjøpt over skranke. Men jeg var så høg på adrenalin etter legebesøket at jeg kjøpte togbillett på en selvbetjeningsautomat! Hah! Det var jo myyye billigere og! Og det er jo ikke dumt å spare der man kan når tusenlappene fyker ut av konto 8-/

Og så kjørte jeg dobbeldekkertog og satt i andre høgda. Og så kjøpte jeg meg en gresk salat og dro på hotellet. Spiste salat, dusjet og nå ser jeg på tysk Idol, og lurer på "hvem er han dommeren til venstre"? Han ser veldig kjent ut..

God natt - i morgen skal eg hjem

God elg

Søndag var det scrappekveld med gode venninner og Siri hadde kjøpt små trefigurer av bambi og elg på Nille. 

Elisabeth og jeg bestemte oss for å begynne på julekorta, greit å være tidlig ute.

Etter 4 julekort begynte jeg på det femte, men da var energien borte så i stedet for God Jul ble det God elg :-)

Nydelig vær her i dag og jeg skulle gjerne vært på Kleiva, men det er jeg ikke. 

God helg forresten

TV-skap

Jeg er på skapjakt for tiden. Vi trenger et skap i ståva på Kleiva til å ha TVen i. TVen passer ikke inn, men vi må ha den, kjekt selskap av og til.

Finn er hjelperen i jakten, hadde jeg hatt energi skulle jeg dratt på brukt og antikvitetsbutikkene i området, for jeg er sikker på at det finnes egnede skap på markedet

I mellomtiden har jeg googlet "gammelt skap" og funnet mange potensielt brukbare TV-skap

Ser for meg at det ikke er for høgt, maks 150, med to dører og skuff nederst

Og helst ådringsmalt som det øverste, eller med fin patina som det nederste. Så synd med den der lutingsbølga som rei landet på 90-tallet, tipper det midterste skapet var kjempefint før luten tok det.

Lurer på hva andre med gamle hus gjør med TV-apparatet sitt? Må kanskje google det også..

Fint flyvær

Jeg tok disse bildene da vi tok av fra Munchen, fascinerende å se alle kondensstripene fra andre fly. Vi er ikke så vante med det vi som flyr her på vestlandet, hehe

Husker jeg tok bilde av det samme da jeg var i USA i 2007 også ;-) Men der var det mer som et skotskrutet pledd, her er det mer på kryss og tvers og skråss, små gleder

Og i horisonten på disse to øverste bildene ser vi faktisk også alpene

Alpene er visst synlig fra Munchen, men det var så overskyet da vi var der at vi så knapt hustakene

Og plutselig var det spor etter et fly under oss

Og ute til venstre

Og plutselig to ute til venstre

Travelt i lufta over store byer

Er det spøkelser på Kleiva?

Vi lurer, Freia (hunden) er sikker

Jeg har aldri kjent noe ubehag inne i huset på Kleiva, hverken da jeg var barn, eller seinere, men helt til jeg var 20 år måtte far følge meg ut på do, tihihi.

Vi har do bak løa, flott utedo. Toseter. Men vi må altså ut, ned trappa, over tunet og rundt løa. Og det er langt å gå. Føles som 100 meter. Og så er det ofte bekmørkt. Og veldig skummelt.

I dagslys er det vel knapt 20 meter, tihihi

Ganske snodig å være så redd egentlig, for det er minimalt med folk og hvertfall ingen (farlige) dyr som går forbi i løpet av et år.. Lite tråkk på dagtid. Og hvem orker vel å snuble rundt der i bekmørknå?

Jeg prøvde å finne kjellå uten lys i desember, det var umuligt.

Og det er ingen skumle på Kleiva hverken dag eller natt

Så hvor kommer den store frykten for mørknå fra?

Jaja, det var før, så nok om det. 

Freia, hunden vår, som riktig nok er redd alt, er jo selvsagt også HUSredd. Når vi kommer til Kleiva setter hu seg midt på tunet og "mokker". Hu vil ikke inn.

Det har vært slik siden hu var valp. Da hu var 1 år gammel skulle Rune og jeg til Kleiva alene for første gang uten at mor og far var der.

Mor og far hadde fått bygget altan sommeren 2007. Fars helse var begynt å skrante og han var bekymret for at det manglet fundament under stenderen i det ytre hjørnet så det skulle vi inn for å støpe.

Det var en stille og fin kveld. Vi parkerte ved Leirsteidn som vanlig og hadde på oss hodelykter for det var blitt mørkt

Oppe på Kleiva ville ikke Freia inn, hu hadde allerede vært her mange ganger.. Valpestreker! Vi prøvde å lokke med godteri og mat, men ingenting nytta

Vi fyrte i ogn, tente alle lamper - det var ikke så mange, lette i skuffer og skap etter stearinlys og fant et enslig grønt stearinlys i en hvit porselensstake.

Og så bar vi Freia inn. 

Jeg sa til Rune "dette er bare noe man gjør ved helt spesielle anledninger" med hentydning til stearinlyset, mor og far brant aldri stearinlys. Vi slo på TVen og satte oss for å spise kveldsmat og så tente vi stearinlyset.

En perfekt første kveld alene på Kleiva. Spennande det. Med rød vin i de runde glassa!

Ei merkelig spenning rundt oss, men det var vel noe med oss da. Førstereis aleine på Kleiva og alt.

"Svooosj", sa det.

Og så ble stearinlyset blåst ut.

"Ka va det?" spurte Rune.

Ja hva var det?

Freia knurret.

Lyset ble blåst ut!! Det var vindstille ute. Freia lå i stolen ved vinduet, Rune satt i stolen ved ogn og eg satt i soffan. Stearinlyset sto midt på bordet. 

Svossj - noe blåste ut lyset. Det var ingen av oss, banna bein

Det har skjedd mye rart i åra etterpå. Vi overtok jo ansvaret for Kleiva i 2008 og sier bare "jaja" hver gang noe endrer seg, vi tar bilder og noterer oss hva som skjer og skylder på dårlig husk når døra vi låste plutselig er ulåst

Huset er blitt nytt fra nederst til øverst de siste 2 åra 

Men det er fortsatt noe i huset på Kleiva som Freia ikke syns er greit.

Vi lurer på hva?

Hurra

i dag er formen bra! Har bare sovet 4 timer siste døgn, for smertene har vært/er helt forferdelige

Men hadde en fin tur med Freia i dag, hun var ellevill av glede og det gleder et matmorhjerte.

Været er nydelig! Jeg har fått gjort unna noe "papirarbeid" på nettet og faktisk hatt lyst å blogge litt..

Og så anbefaler jeg bloggen til journalisten Trine Dahlmann som heter KOFFIEHART som handler om borreliose og co-infeksjoner - den er på norsk. Veldig bra! Veldig viktig!

 Og mannen av få ord får likevel sagt det.

Han har tatt seg fri fra jobb noen timer i dag og akkurat nå er han ute og flyr.. Det er samme "sjau" hver januar, haha, han flyr for lite i året og 31. jan er siste frist ellers må han fly opp på nytt.. Så nå samles det timer i panikk ;-)

Og her flyr Freia som en gal (ehh gla) hund etter fugler og i dag fikk faktisk også to nordsjøhelikoptere følge ;-)

 En liten posering for matmor

Og et andepar svømmer kloke av skade litt unna oss