Spontanmaling

Jeg er fryktelig utålmodig og har derfor familierekord i å gjøre dumme ting.. Aaaargghhh!

Da vi reiv papp og tapeter fra veggene på Kleiva begynte vi i gangen og der åpenbarte det seg en alldeles fryktelig farge

Jeg dro rett på malingsbutikken da vi kom til byen igjen og kjøpte lys blå maling og neste gang vi var på Kleiva malte jeg den opp på veggen i trappeoppgangen. Da den kom på veggen og tørka syns jeg ikke den var noe fin

Og det syns jeg fortsatt ikke.

Og den der malingsblemma tok fra meg lysten til å gjøre noe som helst mer i gangen.

Men nå har været vært så dårlig at jeg har måttet prioritere innearbeid og har bl.a malt litt småtteri som har stått på vent og i går begynte jeg faktisk å skrape av den lyseblå malinga! Den slipper heldigvis ganske lett fordi underlaget er linoljemaling

Men skraping er altså siste sort arbeid og det går tregt. Rune bare rister på hodet av meg, for nå har jeg bestemt meg for at den tidligere omtalte "alldeles fryktelige" fargen er kjempefin! Og vil beholde veggen "patinert"

Og takk og lov for ir-lampa vi kjøpte. Enkelte plasser sitter den lyseblå fargen som støpt på veggen og da er det godt med litt varme for å hjelpe på slipp-effekten

Og så tror jeg at jeg må gjøre alvor av å tenke meg om to ganger før jeg gjør ting og kanskje også endelig å lære meg å lytte til Rune. Han er beundringsverdig tålmodig, det males aldri spontant der ;-)