Det begynte som en murring i korsryggen, en liten advarsel om å ta det forsiktig, men med brukket ankel så måtte det skje, har forsøkt å belaste ankelen minst mulig og det har gått ut over ryggen, mandag kveldt smalt det til og natta ble minnerik med noen ryggkramper som er helt forferdelige
Kroppen er jo laga slik at den vil kvitte seg med litt i løpet av døgnet, men jeg drakk ikke en skvett vann og spiste ingenting på tirsdagen i frykt for å måtte gå de 5 metrene til do. Jeg sov, for den som sover må ikke på do. Men når det nærma seg et døgn uten, da MÅTTE jeg bare, og fytti fy, ryggkrampene som kommer når jeg beveger meg er verre enn pressrier og når jeg står svikter beina pga smerten i ryggen og med en brukket ankel som ikke skal belastes er dette det verste døgnet i år
Onsdag er det lenger mellom krampene, jeg har vært på do og hellige jul det var vondt å gå, jeg har spist og drukket vann. Men ellers ligger jeg til sengs og lurer på om jeg ikke heller burde vært på sykehuset som sist, og spesielt siden ankelen er brukket..
Jeg føler jeg bare har tatt dårlige beslutninger rundt egen helse i det siste
Håper alt er bedre i morgen, hvis ikke ringer jeg lege
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar