Hu fikk et drypp, stakkar liten..
"Kan hunder få det, altså?" Ja, dessverre.
Den siste hunden mor og far hadde fikk drypp, men hu var så sprek ellers at dyrlegen anbefalte å ta tiden til hjelp. Tussi kom seg igjen og ble 14 år!
Andreas var kommet hjem for å oppmuntre mor litt og torsdag i forrige uke ringte han meg kvart på tre og sa "det er noe med Tinka, hu kaster opp og sjangler rundt her"
Jeg tenkte drypp med en gang, hoppet i bilen og dro hjem fra jobb.
Da jeg kom hjem lå hu på plenen med hodet hevet, logret da hu så meg og da jeg hadde parkert kom hu mot meg på litt ustødige bein og smilte det gode smilet sitt
Jeg tok på henne seletøy og tok henne med på tur, hu kom seg veldig, traff noen hunder og var skikkelig sprek.
Matlysten var som før og alt så bra ut. Freia og Tinka hvilte i hver sin ende av sofaen etter middagen, vi stengte imidlertid tilgang til trappa da vi dro for å besøke mor, så jeg følte vel på meg at faren ikke var over.
Hu lå i sofaen som vanlig torsdag kveld, da hu ville ut for å tisse bar jeg henne ned trappa, hu tisste og ville rett inn igjen og la seg i senga si i gangen nede.
Jeg redde opp seng til meg ved siden av henne og lå og holdt hånden på henne hele natten, halv fire ville hu ut å tisse og det gikk fint.
Halv fem måtte JEG ut et ærend og da stavra hu seg på beina for å følge meg, men da bare datt hu, den høyre foten framme svikta og hu falt og ble liggende med kroppen oppå sitt eget hode.. Trodde nesten ikke det var fysisk mulig.
Et fryktelig syn. Hu peip og var så redd stakkar.
Fikk løftet henne opp og bar henne bort til senga hennes. Freia kom også å lå med oss. Så lå vi der alle 3 og hadde det fredelig og nokså fint tror jeg. Freia kjente nok også på seg at noe var galt med henne og snuste og var veldig forsiktig. Rune ble veldig lei seg av å se Tinka i så dårlig forfatning da han sto opp og vi ville forsøke å få tid tidlig hos dyrlege.
Vi ringte de nærmeste dyrlegene og en plass fikk vi tid 11.30, men jeg orket ikke vente, så vi kjørte avgårde til Sele Dyreklinikk uten timeavtale. Ringte da de åpna og det var selvsagt bare å komme.
Tinka ble undersøkt og jeg fikk hulket fram at vi ønsket at hu måtte få slippe å lide mer
Hu fikk dø i armene mine og jeg tror hu følte seg trygg til det siste.
Vi fikk 6 fine år sammen med henne og hu rakk nesten å bli 16 år!
En imponerende alder
Denne nydelige lykten fikk jeg av en venninne da hun hørte at Tinka var død og den brenner vi i hver kveld nå.
Da vi kom hjem møtte Freia oss ute og snuuuste forsiktig på meg, hun kjente nok lukten, hvem vet?
Fredag kveld sto hu i stolen i vinduet og lagde noen rare lyder, hu lurte nok på hva som var skjedd med Tinka
Lørdag satt hu i stolen og tittet ut vinduet i mange, mange timer. Vi savner Tinka alle sammen
