Og hva gjør man når man sørger?

Det finnes ulike måter å takle sorg på, vi dro og henta den nye bilen, kjørte ryfasttunellen bare for å ha gjort det, dro på et handlesenter vi egentlig ikke liker (og som vi ikke hadde vært i på 4 år). To ganger!!

Og så pratet vi masse om hvordan årene med henne har vært, og spesielt den siste tiden

Da sønnen var hjemme i oktober reagerte jeg på at Freia ikke var like forelska i ham som hun pleide, hun satt jo alltid klint inntil ham i soffaen og så på han med DET forelska blikket, men det gjorde hun ikke i oktober. Det hadde han også merket, men ikke tenkt så mye over før nå

Og når vi tenker etter så hadde hun endret personlighet de siste månedene, blitt mer bjeffete og oppmerksomhetssyk. Og Freia fikk MYE oppmerksomhet

Så hjernesvulsten har nok påvirket henne over tid, men uten at vi merket det så veldig, vi skyldte adferdsendringen på alderen hennes, dårlig syn, kanskje vonde bein..

Åhh, jeg håper ikke hun hadde det vondt de siste månedene med oss, det er en forferdelig tanke. Jeg støttet meg alltid på ordene fra dyrlegen vi brukte da vi hadde Tinka, "hvis dei æde godt å sjide godt, då he dei det bra" Håper, håper, håper hu hadde det bra



Det er gått en måned nå og vi savner henne hver dag, nye rutiner er innarbeidet og plutselig ser vi nye muligheter, så nå slapper vi av og stresser ikke med å skaffe ny hund enda. Vi har faktisk tenkt oss på honeymoon først, haha

Fine lille voffen vår
som vi var så enormt glade i
Du blir med oss på honeymoon og du