mandag 25. januar 2016

Fineste Tinka

Tinka kom til oss for snart 6 år siden, dagen etter at far døde var hu utenfor her og snudde om på det meste. Vi hadde allerede Freia (en "håndfull") og skulle ikke ha en hund til, hu var skitten og ekkel etter et langt liv på sjølstyr, men så var hu sulten og tørst og etter en times stell med mat og drikke ute i hagen så jeg lynnet hennes, hu var SÅ vanvittig sjarmerende. 

Etter noen uker på hittehundmottaket flyttet hu inn hos oss og fant seg fort til rette. Og vi forelsket oss totalt i den herlige hunden med det sjarmerende smilet

Hu er i sitt 16 år nå. Helsa skranter, vi har operert henne to ganger for kreft, en gang for livmorbetennelse og en gang for sprukket jeksel. Vi kan ikke utsette henne for mer nå. 

Hu har fått flere store jursvulster det siste halve året og vi har forsøkt et par kortisonkurer for å hjelpe av litt med smertene, men vi må nok bare innse at tiden nærmer seg for å ta den vonde beslutningen. 

Hu har nettopp avsluttet en 5 uker lang kortisonkur nå og veterinæren mener dette bør bli den siste..

Men så er det jo det da, at hu er så hoppende glad når vi kommer fra jobb og spretter forbi oss så lett som bare det.. God matlyst har hu alltid hatt og ser tilsynelatende frisk ut, med store klare øyne, men så når vi roer oss for kvelden begynner hu å slikke seg på magen, de er nok ikke gode de der klumpene langs juret. Hvor ofte hu kjenner på plagene på dagtid vet vi ikke.. Eller jo, i helga har hu ikke vært så plaget, fordi kortisonet fortsatt var i kroppen, men i dag vet vi ikke og ikke i morgen..

Etter dagens besøk hos mor tok vi en liten tur i Vålandsskogen, det går ganske tregt, men hu har stor glede av å treffe hunder, alltid ydmyk og forsiktig, i dag ble det 6 nye bekjentskaper.. 


Akkurat nå ligger hu ved føttene mine og snorker så det durer. Gode fine Tinkavovven min med de vakre øynene, dette er veldig, veldig vanskelig ;-(





3 kommentarer:

Maria - Min oldemors hus sa...

Huff. Trist å måtte tenke på sånt. :( Aner ikke hvordan jeg ville tenkt.

Anne-Eddie sa...

Huff ja..det er en vond beslutning! Blir jo som en bøddel når den beslutningen er tatt om å ende et flott hundeliv! Alltid må det være til hundens beste..ikke at vi så gjerne vil ha de enda lenger ! Føler med dere.. Klem ;)

Elisabeth Olsnes Jåsund sa...

Eneste bakdelen med å ha dyr er å miste dem, enten av alder eller sykdom. God klem fra meg