Jeg skreiv for noen måneder siden at jeg hadde lyst å gå til psykomotorisk fysioterapi etter å ha fått anbefalingen på revmatismesykehuset på Lillehammer, fastlegen advarte dog mot lang ventetid..
Og jeg ble ikke veldig optimistisk da en automatisk telefonsvarer hos den første fysioen jeg ringte opplyste om ett års ventetid, men jeg ringte neste på lista og der var jeg kjempeheldig, der var det akkurat begynt en ny psykomotorisk fysioterapeut, med tomme avtalebøker, så jeg fikk første time allerede to dager etter
Har nå hatt 9 sesjoner på 9 uker. Og det er så bra, jeg har blitt mer bevisst på samspill mellom kropp og tanker og følelser og har fått opplæring i gode verktøy og har investert i gode hjelpemidler.
Folk flest tror at psykomotorisk fysioterapi er noe «lilla» (altså alternativt), men hva er alternativt med tanken på at kropp og tanke og følelser henger sammen?
Det er vel helt åpenbart at det er sånn?!
Og selv om jeg alltid har vært sterk og stø så har jeg fått innsikt i at sykdom og hendelser i livet de siste åra har ført med seg ting som likevel umerkelig har satt seg i kroppen og som gjorde at jeg fjernet meg fra meg selv og ble passiv tilskuer i stedet for aktiv deltaker i eget liv
Men nå kjenner jeg at ting er i ferd med å snu, jeg har sakte begynt å nærme meg meg selv igjen og det føles bra
Psykomotorisk fysioterapi er så mangt, og jeg tror jeg har vært svært heldig med «min» terapeut.
Vedkommende er oppdatert på forskning innen feltet og har jobbet innen psykiatri og driver med yoga og i det hele tatt.. Kunnskap på flere felt og god formidlingsevne
Energinivået mitt er fortsatt svært varierende, men jeg klarer mye mer enn før. Jeg trener mye balanse, litt styrke og tøyer masse. Musklene mine er så stramme og harde og terapeuten sa at hu aldri har kjent så harde muskler bl.a i underarmene som jeg har/hadde.. Og det er ikke fordi jeg er så trent
De tre siste ukene har vi konsentrert oss om vagus. Jeg lest meg opp litt og syns det allerede har gjort stor forskjell å være bevisst på å få vagus i bedre funksjon
Og så har jeg begynt å lese bøker igjen, det er mer enn 3 år siden sist jeg åpnet ei bok! Og så har jeg kuttet ned på internettbruken. Og slår ofte av mobilen. Helt.
Jeg har så mye jeg må ta igjen! På alle plan og sliter meg fysisk ut, en mye bedre utslitthet enn den apatiske, tomme utslittheten jeg hadde mens jeg var på det sykeste
Livet er fint og jeg er forhåpentlig snart helt meg igjen
Og psykomotorisk fysioterapi anbefales
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar