Haukugla, derimor, er dagaktiv, og det gjør den lettere å få øye på enn de andre ugleartene og når den «snakker» i tillegg er det ekstra enkelt. Denne bor i trærne på nedsiden av Ryggjabakken
Dette er andre gangen vi «møtes» så nå tror jeg vi er blitt venner. Sist satt hu i ei høg gran og målte oss, men fant nok ut at hu ikke var SÅ sulten, hehe.
I går så jeg en stor fugl i et tre og trodde først det var ei due og gikk inn for å hente kikkerten og da jeg så det var ei ugle løp jeg inn igjen for å hente kamera
Jeg kom nok for nært på så hu fløy å satte seg på ei strømlinje, men jeg elget meg innpå og kom til slutt ganske tett innpå
Da jeg hadde fått tatt nok bilder og hadde fått naglabet (neglesprett), snudde jeg og gikk mot huset, etter noen sekunder tittet jeg over skulderen for å se om hu fortsatt satt der, men da var hu borte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar